Blogg

Sommer og ferietid er i anmarsj over hele landet, men ikke alle kan eller får vært helt offline i ferien. For mange av oss er det helt vanlig å være tilkoblet uansett hvor vi måtte befinne oss. Men hvor trygt er det egentlig å surfe via et ukjent nettverk som f.eks. hotellnettet, offentlig WiFi, eller fra en hvilken som helst internettkafè? 

Nye rutiner og fokus på sikring av PC-er, mobiltelefoner og nettbrett sørger for at datakriminelle må bruke andre metoder for å komme seg inn i virksomhetens nettverk. Med et økende antall av WiFi-tilkoblede produkter som kaffemaskiner, trådløse høyttalere, konferanseutstyr, ulike sensorer, printere, gardiner, lyspærer, adgangskontroller og andre IoT-enheter, ligger alt til rette for at nye bakdører står vidåpne inn i systemene dine. Hvorfor er det sånn?

Dette tiltaket er enkelt, men effektivt – ta i bruk tofaktorautentisering for pålogging der dette er mulig. For mange også kjent som 2-trinns autentisering, totrinnsverifisering, flerfaktor-autentisering, app-pålogging og i tillegg har vi multifaktorautentisering for enda bedre sikkerhet.

Eller hva med iPaden, printeren, inngangssystemet til kontoret, alarmsystemet, konferanseutstyret, smart-TVen, bilen og alt annet du har som er knyttet til nettet? Har du tenkt på at de kan hackes?

Utspekulert og smart, designet for å tiltrekke seg din oppmerksomhet og lure deg rett i phishing-fella. Akkurat som bier blir tiltrukket til den søte nektaren i duggfriske blomster, blir du fristet til å gå rett i fella. Akk, så fristende honningfeller kan være. De er spesialdesignet for å lure deg til å foreta akkurat det klikket, manipulere deg, føre deg bak lyset, og lure deg for penger og sensitiv informasjon. Etter den søte kløe kommer den sure svie er erfaringen fortvilte personer sitter igjen med.

Whaling og CxO-svindel er et stadig økende problem. Der målet er direktører, ledere og andre nøkkelpersoner med myndighet til å foreta større økonomiske utbetalinger. Ved whaling ønsker de kriminelle gjerne å lure til seg sensitiv informasjon fra ledere. Og en CxO-svindel ønsker å lure ansatte til å tro at ledere i firmaet vil ha dem til å godkjenne en større pengetransaksjon.

Økende antall ansatte over hele landet må nå jobbe fra hjemmekontor. Behovet for bedre sikkerhet og minimering av problemer på det eksterne kontoret er stort. Små tiltak kan gjøre hjemmekontoret tryggere, samt holde produktiviteten oppe og hjulene i gang.

Det er ikke tvil om at det finnes mange der ute med ulike grunner til å hacke deg. Konsekvensen av å bli hacket og få personlig informasjon og passord på avveie er enorm. Det kan bety at hackeren får tilgang til dine systemer og sensitiv informasjon om din organisasjon, og den økonomiske belastningen kan bety kroken på døra. Men hvordan kan du faktisk oppdage om du har blitt hacket?

Distributed Denial of Service eller DDoS-angrep brukes gjerne for å lamme tilgangen til en nettside eller tjeneste. Slik kan organisasjonen din bli satt ut av spill for en kortere eller lengre periode. På verdensbasis ser man en klar økning i spesifikke DDoS-angrep og utjevning på andre områder i året som gikk kontra tidligere år. Har du råd til at din nettjeneste blir satt ut av spill?

Det sies at kjært barn har mange navn, selv om vi ikke akkurat snakker om noe kjært når vi snakker om cyberangrep, så har denne angrepsformen mange navn. Passord-spraying, passordtesting, credential stuffing, credential validation attack og identity attacks er noen.

I dagens digitale arbeidsmiljø kan det ikke ene og alene være IT-avdelingens ansvar å sørge for hele selskapets cybersikkerhet. Dette bør faktisk være det viktigste budskapet ditt på tvers av det digitale landskapet: Uansett hvor stor eller liten bedriften er, det er viktig å snakke og handle som én når det gjelder å beskytte digitale eiendeler og bedriftseiendom. Ledelse og ansatte hånd i hånd. Sammen vil dere stille sterkere i kampen mot de cyberkriminelle.

Visste du at over 90% av all e-post er spam og at det er en primærkanal for spredning av ondsinnet kode? Denne typen digital kriminalitet kalles phishing og vi vil alle oppleve å bli mål for slike falske e-poster opp til flere ganger.

Ransomware eller løsepengevirus, vokser raskest. Denne typen cyberangrep har økt med hele 74% det siste året og har blitt vanskeligere å håndtere. Cyberkriminelle ser sitt snitt til å tjene store penger på uvitenhet, stress og hektiske hverdager. De utnytter det øyeblikket hvor du er litt uoppmerksom og «bare» trykker på noe du tror er en uskyldig lenke. Har du råd til å tape filene dine og få PC-en låst?